Tiedemanns Kafe Lyrics - Postgirobygget

P tiedemanns kaf 

ved et hjrnebord 

sitter det en ganske gammel mann 

og leter etter fine ord 

han har s lyst til prate med fruen 

som sitter ved nabobordet han tar av seg luen 

Og lener seg frem og spr kan jeg spandere 

en kaffe eller tre 

og kanskje vi etterp kan konversere 

det hadde vrt koselig det 

p tiedemanns kaf 

Hun smiler og sier ja 

han tror nok hun ble litt glad 

s sitter de og prater om alt og ingenting 

de har begge en enkering 

de lurer p hvor det ble av ungdomstiden 

de husker den godt men det virker s lenge siden 

Den tiden da tiden 

var helt uten rynker 

og veien gjerne tusen mil 

den tiden uten tanke 

for nr skipene synker 

for lenge siden 

De ser p hverandre og vet det kan skje 

for alle har vert p tiedemanns kaf 

De tar hverandres hender og vandrer ut i skumringen 

livet gr videre 

mot himmelen en lampe lyser over inngangen 

til tiedemanns kaf 

tiedemanns kaf 

tiedemanns kaf